When we look at someones portfolio, their job title, or their work in general, people rarely think about how they got to where they are. What enabled them to do the things they do. Most people, myself included, tend to think «Damn. I wish I could do that.» Take a moment and look at Richard Branson’s journey, from where he started to where he is now. He started out selling christmas trees, and now he’s actually making money of tourism in space. Those things are wildly different. When I started my bachelor degree in what was called «Design and multimedia communication», which is basically the same as graphic design, I was never able to meet my own expectations. Simply because I kept comparing myself, and my work, to the people I looked up to, who may have had 10-20 years of experience more than me. That right there is the recipe for self destruction. The next time you look at someone’s work, or where they are in life, think about how they got there. Instead of being jealous of what you haven’t done, compared to them. Or better yet, ask! Worst case scenario he/she says no, best case scenario you get a kick ass story, and possible som ideas that’ll inspire you. Either way, you can be sure they didn’t start at the place where they are now.

When we look at someones portfolio, their job title, or their work in general, people rarely think about how they got to where they are. What enabled them to do the things they do. Most people, myself included, tend to think «Damn. I wish I could do that.»

Take a moment and look at Richard Branson’s journey, from where he started to where he is now. He started out selling christmas trees, and now he’s actually making money of tourism in space. Those things are wildly different.

When I started my bachelor degree in what was called «Design and multimedia communication», which is basically the same as graphic design, I was never able to meet my own expectations. Simply because I kept comparing myself, and my work, to the people I looked up to, who may have had 10-20 years of experience more than me. That right there is the recipe for self destruction.

The next time you look at someone’s work, or where they are in life, think about how they got there. Instead of being jealous of what you haven’t done, compared to them. Or better yet, ask! Worst case scenario he/she says no, best case scenario you get a kick ass story, and possible som ideas that’ll inspire you.

Either way, you can be sure they didn’t start at the place where they are now.

Why is it best to do one thing really, really well?

"You can make Italian food and Chinese food in the same restaurant, but the Italian restaurant down the street will probably have better Italian food and the Chinese restaurant will probably have better Chinese food, and you’ll be out of business soon."

Breck Yunits talks about finding the purpose for your business, and how it’s ok to start with something small as long as you place yourself in an environment where you, and your business, can grow.

I'm not a math person

"Most people I know failed at certain subjects in school (maybe not by getting Fs, but by struggling with those subjects for years), and now have simply decided "I’m not a ______ person" or "I just don’t get _______", e.g. "I’m not a Math person" or "I just don’t get Shakespeare." That absolves them from trying. Which keeps them from failing. Which keeps them from learning."

Quote from Marcus Geduld’s answer on Quora, on "Why do we get frustrated when learning something"

curlyfied:

girlwalkallday:

Karen Cheng learns to dance in a year

People who watch me dance today sometimes assume I’ve been dancing for many years. I made this video so you could see the awkward body that started just one year ago.

Here’s my secret: I practiced everywhere. At bus stops. In line at the grocery store. At work — Using the mouse with my right hand and practicing drills with my left hand. You don’t have to train hardcore for years to become a dancer. But you must be willing to practice and you better be hungry.

This isn’t a story about dancing, though. It’s about having a dream and not knowing how to get there — but starting anyway. Maybe you’re a musician dreaming of writing an original song. You’re an entrepreneur dying to start your first venture. You’re an athlete but you just haven’t left the chair yet.

When you watch someone perform, you’re seeing them at the top of their game. When they score the winning point or sell their company for millions — you’re seeing them in their moment of glory. What you don’t see is the thousands of hours of preparation. You don’t see the self doubt, the lost sleep, the lonely nights spent working. You don’t see the moment they started. The moment they were just like you, wondering how they could ever be good.

Karen, you’re awesome, and inspiring. 

(via Kottke)

Impressive stuff!

I look at my student loan statements each month and feel angry and jaded toward a culture that tells poor kids that the only way to make anything of themselves is to take out a ton of loans to MAYBE have a tiny chance at competing for a job that dozens or hundreds of other people are also competing for.



I feel like someone tricked me along the way by telling me college was the answer, and I feel stupid for not having questioned that. I did enjoy college. I don’t regret my degree. I DO have a job now. But I don’t think that means the system works. I think that means I’m lucky.

We Were Poor, And College Was The Answer to All My Problems. (Right?) at The Billfold (via echolikebells)

COUNSELLING BLOG: Tips for Listening Well

onlinecounsellingcollege:

1. Don’t interrupt. Let the speaker finish what they are saying – and at a speed that is comfortable for them – before formulating your own response.

2. Give the speaker your full and undivided attention. Ignore what is happening around you and block out distracting noises.

3. Pay attention to…

Being good at truly listening to what someone has to say is probably one of the most underrated skills ever. How can you co-exist with others if you don’t try to understand how they’re feeling?

Kafelivet: The importance of coffee

How does coffee fit in to our everyday lives? Quite well, I’d say, but don’t take my word for it, check out what my sister has to say.

kafelivet
:

As a substance, coffee is both well reputed and highly tasty. It is the second most legally traded commodity in the world, only surpassed by oil, and it has become an integral part of the modern lifestyle. It functions as a pick-me-up, a daily habit, a fairly non-risky vice, a conversation starter…

"We hate spam as much as you do"

I recently read an article by Josh Porter about something he calls microcopy. It’s about how “the smallest amounts of text can have the biggest impact.” Those little nuggets that reassure you before committing to something. Whether that be a newsletter, a transaction, or the name of a new blog. Instead of pushing you into unknown territory, microcopy lays a friendly hand upon your shoulder and guides you in the right direction. Leaving you with a sense of comfort, and willingness, to take the next step. 

Mind Games, a movie about running - YouTube

I recently stumbled over the truly fascinating Internet presence of Casey Neistat. Ever since he played around with iMovie when Apple launched the blue iMac he’s been interested in filmmaking. And ever since today I’ve been very interested in the videos he make. Like the one at the top here, “Mind Games, a movie about running”. These are thoughts many people have, but a conclusive message he narrates in a fantastic way.

To me, it seems like his shooting style is more run-and-gun, compared to the many self-proclaimed filmmakers (like my self), who emphasizes the beauty of the visuals, instead of the flow of the narrative. Because that’s where he separates himself from the crowd. His amazing sense of narrative storytelling. It’s just so well thought out. And the best part is that the video illustrates the narrative, not the other way around. Something I find myself doing all the time. Just focusing on the visuals and then improvising the storyline in post production. Not the most effective way of making videos, I’ll tell you that, but it’s one that works for me. Simply because it motivates me to make a video at any time just because something sounds exciting or looks beautiful.

The good life

If I live on a “reactive” day-to-day basis, where I don’t plan my days I’m sure I’ll miss out on a lot of opportunities, because I’m not living up to my potential. By always acting reactively to the stuff happening around me, and to me, I’ll constantly be one step behind.

However, if I plan my days, if I schedule what I want, and what needs to be done, I’m striving to reach those goals. Resulting in a life where I am living up to my potentional.

“While each person’s schedule is different, the purpose of keeping a schedule is the same for everyone. Living by your own creative tendencies, rationalizations, and emotional whims will not suffice. Sheer perspiration will come only from organizing your energy and holding yourself accountable with some sort of routine.” - Quote from the book Making Ideas Happen, by Scott Belsky

The Most Shamefully Named Path to Success

This really resonated with me. The way Chase talks about finding your calling is something I completely agree with. I’ve been giving this a lot of thought myself, and I’m looking forward to finding that “focus factor” he’s talking about. The area that sums up my interests and skills, and defines my trajectory in life.

In that sense I’m looking forward to getting older. To the age where i’ve found that calling. But like Chase says “Don’t hate the digging”. That’s definitely something I gotta work on. Just loving the grind. That’s it. You gotta love the grind in order to get the cheese. 

"If you wanna be a writer and you’re not writing, you should probably ask yourself why you aren’t."

Hver gang noen spør meg hva jeg gjør pleier som regel å svare med at jeg jobber innenfor film, foto, og grafisk design. Men på sikt er det ikke nødvendigvis bare det jeg har lyst til å jobbe med. Jeg har lyst til å drive med bokstavforming, eller “lettering”, på godt norsk, men det er ikke noe jeg har noe særlig erfaring innenfor. Samme med skriving. Når jeg ser for meg framtida mi innebærer det mye skriving, men jeg skriver ikke så mye til vanlig.

Er tanker som detta grunnlaget til at folk begynner med prosjekter hvor de f. eks tar et bilde hver dag, lager et design hver dag, tegner en bokstav hver dag, eller andre former for 365-prosjekter? Ved å kaste seg ut i å gjøre noe de ikke kan? I så fall, hva skulle mitt prosjekt være? Gjøre ting jeg har lyst til å drive med i framtida? Ja, faen! Hvorfor ikke?

"Life isn’t just a sequence of waiting for things to be done."

Den mannen her setter ord på mye jeg tenker på for tida. Jeg approacher livet med en tyngre innstilling enn det som er nødvendig. Og jeg er et friskt menneske. Frisk som en fisk! Gitt at fisken ikke er døende. That would suck. Jeg har vanskelig for å snakke for andre enn meg sjøl, men dersom jeg har en innstilling til livet som tilsier at det er tungt, stressende, slitsomt å starte noe, hvordan har andre det da?

Engangstilfelle / Vane

Det er ikke kvaliteten av ett bilde som bedømmer om du er flink eller dårlig, men kvaliteten av en mengde med bilder. Dårlig setning, men det ligger noe i det.

De aller fleste bildene du ser er ikke “uoppnåelig” bra. Men setter du dem i en sammenheng med flere bilder av samme kvalitet så er helheten særdeles imponerende. 13th Witness, som er en av mine favorittfotografer, har ikke så mange enkeltbilder som skiller seg ut, men helheten av det han gjør, og har gjort, er voldsomt imponerende. Han har en gjennomgående stil som skinner gjennom. Det er også noe man ser i bildene til f. eks akam1k3 som går litt den samme stien. Bildene han legger ut er ikke så umenneskelig bra, men han legger ut gode bilder på en jevnlig basis, og med det så er han gjennomført flink fotograf. Gang på gang ser man at hans fotografiske syn er trent, og han veit hva som gjør et godt bilde.

Jeg tror det er viktig å være klar over dette. Man får ikke jobber gjennom enkelttilfeller, men det man leverer ved gjentatte ganger. 

"We are what we repeatedly do. Excellence therefore is not an act, but a habit." - Aristoteles.

Produktiv Prokrastinering

Sammen med min gode venn, og partner in design-crime, Hallvar Hauge Johnsen, holdt vi, ikke så altfor nylig, et foredrag om hvordan man kan oppnå bedre resultater ved å utsette arbeidsoppgavene sine. Endelig har vi bestemt vårs for å dele det med verden.
image
 
Vi er her for å snakke om produktiv prokrastinering, og vår blogg My Cup of Type som er et resultat av nettopp det. Kort sagt så er My Cup of Type typografi, kaffe og design i en skjønn forening. Første gangen vi blanda de ingrediensene sammen så fikk vi altså detta:

image

Tanken bak konseptet er at de fleste har et forhold til kaffe, mens Hallvar og jeg har nylig gått inn i et ganske så intimt forhold med typografi.

Jeg skal være ærlig å si at det var ganske tilfeldig at kaffekopper blei vårt lerrett, men i ettertid har det vist seg å være et medium med mange muligheter og spennende utfordringer, samtidig som det er lett tilgjengelig for alle. Akkurat det har vært viktig for vårs fordi vi ønsker å inkludere så mange som mulig i konseptet. 

Mye av grunnen til at vi starta opp My Cup of Type var på grunn av en av lærerne på Universitetet vi gikk på i Melbourne. image

Han anbefalte vårs å senke terskelen for å publisere egne arbeid. Og det var faktisk i en av timene hans at den første koppen ble publisert og bloggen blei oppretta! Nå skal det sies at skolen ikke nødvendigvis lar vårs prioritere koppetegning foran innleveringer, men…

image

Prokrastinering er altså en utsettelse av det du egentlig skal gjøre. Ordet stammer av det latinske procrastinus; hvorav pro betyr “framover” og crastinus betyr “imorra”.

image

Det kan for eksempel være den voldsomme trangen til å vaske huset når du har en innlevering, eller det plutselige behovet for å kategorisere undertøyskuffen etter farge og bruk. 

image

Men hvorfor er det så tungt å sette igang? Hva er grunnen til at vi prokrastinerer? Vår erfaring er at vi kun prokrastinerer når vi har andre, mer viktige arbeidsoppgaver å gjøre. Derfor kommer kanskje disse startvanskene av at oppgava virker for stor og nesten uoverkommelig. 

image

En løsning på det kan være å dele opp arbeidsoppgavene i mindre truende gjøremål ved å sette seg både mål og delmål. 

Men mange av vårs har fremdeles lett for å la tankene vandre over på andre ting, så vi vil heller snakke mer om den positive, og produktive prokrastineringa. Er det noe som kan planlegges? Er det overhodet mulig? 

image

Svakheten ved prokrastinering er at den legger press på tidsskjema som vi forholder vårs til. Si du tar deg en pause hver halvtime så vil det føre til tydelige fartsdumper i arbeidsflyten. Men vi har finni ut at prokrastinering også kan fungere som en måte å utforske sin egen idebank på. For å kunne gjøre dette konstruktivt krever det god planlegging og litt slingringsmonn. Det kan da åpne en helt ny verden av ideer og inspirerende muligheter. 

image

Det som er viktig er å tillate seg å leike. Sjøl om du ser deadlinemonsteret rett i øya kan det ofte være nødvendig å innrømme; “nå jobber jeg ikke effektivt, jeg tar meg pause og jobber med noe annet og så kommer jeg sterkere tilbake etterpå”. Ved å senke skuldrene, og gjøre noe kun for moro skyld kan det føre til at du får den avstanden du trenger for å se ting klarere. 

image

Så lenge du bruker tida på noe du syns er relevant, lærerikt, eller utfordrende, trenger ikke nødvendigvis et sidespor å være en total avsporing. Sidesporet kan nemlig i mange tilfeller føre deg på riktig spor. 

image

For å bruke My Cup of Type som et eksempel: Dette prosjektet starta som prokrastinering fra hovedsakelig skoleoppgaver, så blei det et sideprosjekt, og så blei det et prosjekt med egne bein å stå på. Nå har vi faktisk gått full circle, hvor det hender vi utsetter koppetegninger for andre kreative utskeielser. Det vi har erfart er at en må legge sjela i arbeidet sitt! Og i sideprosjektet og i sidesideprosjektet. For er alt produksjon og produksjon er positivt. Så tillatt deg sjøl å prokrastinere, fordi:

image

“With this sort of appropriate task structure the procrastinator becomes a useful citizen, an effective human being.”

Men! Hva med hovedprosjektet? Blir det noensinne gjort? Det vi har prøvd å formidle til dere her idag, er at prokrastinering faktisk kan bidra til, og gi deg den inspirasjonen du trenger for å fullføre hovedprosjektet, så sant den er nyttig. For det er stor forskjell mellom nyttig og unyttig prokrastinering. 

image

For eksempel kan meningsløse kruseduller inspirere til nye ideer, seriemaraton med alle sesongene av Dexter derimot, mindre produktivt. (Der snakker jeg av erfaring). Opprydding på pulten kan være godt for en sliten hjerne, men å systematisk brette alle boxerne dine har sjelden gagnet noen.

For å konkludere; Så er prokrastinering essensielt negativt, men vi ønsker å stå som eksempler på at det kan faktisk snus til noe positivt.

image

Sjøl om du utsetter en oppgave betyr ikke det nødvendigvis at du har stoppa opp. Kanskje det bare er bevegelse i en annen retning, Og så lenge du beveger deg kommer du til å lære nye ting, eller oppdage andre vinklinger, og denne kunnskapen kan du benytte deg av. Enten nå eller seinere. 

image

My Cup of Type, er et direkte resultat av produktiv prokrastinering. Og vi oppfordrer hvem som helst til å delta. Folk som er “mindre” flinke til å tegne publiseres på nøyaktig lik linje som de mer erfarne koppetegnerne. Målet vårt er å spre det glade budskap om typografi, kaffe og design, og få med så mange som mulig på veien. 

image

Til dere som lurer, så blei vi ferdig med innleveringa vi utsatte da My Cup of Type blei født. Den inspirasjonen og arbeidslysta vi fikk av å tegne på kopper gav vårs driven til å fullføre innleveringa, og karakteren blei over middels bra foråsirresånn.

Ikke bare fullførte vi innleveringa, men nå, fem måneder etter vi starta, har vi lagd og publisert over 200 kopper, meldt vårs på utallige sosiale medier, og vi holder på å starte opp en nettbutikk.

image

Alt sammen starta med én enkel idé som har utvikla seg til å bli et inspirerende og interaktivt konsept, som engasjerer flere og flere mennesker over hele verden. Og det er nettopp dét som har fått vårs hit i dag.